søndag 9. februar 2014

Gjennombruddet

Etter flere år med skader, og to operasjoner av akillesen, så har det endelig løsnet. Endelig ble det medalje i junior-nm, representasjon for Norge i både super-league, U23-EM, og EM terrengløp. Det ble pers med 9,5 sekunder på 1500m, 14.23 på 5000m (i mesterskapsløp), amerikansk nasjonal tittel i 2. divisjon, finaleplass i U23-EM på 1500m, "runner-up" i terrengløp, U23-NM gull på både 5 000 og 1500m, og senior-NM sølv på 1500m, og endelig tatt familierekorden på 3 000m. Nå kommer året hvor jeg må følge opp alt det, og fortsette å sette nye perser. Vise at fjoråret ikke bare var ett blaff, men at jeg er sterkere, raskere, og bedre enn noen sinne. Så sportslig har dette vært et fantastisk år, men på det personlige plan har det vært verre. Man merker betydningen av vennskap og forhold når ting begynner å gå imot en. I USA har det vært masse styr på høsten med lag"kamerater" som ikke viser seg å være lagkamerater, men heller fiender som gjerne vil trekke deg ned, trenere som gjør det motsatte - skaper forstyrrelser i stedet for å minimere dem, og de du trodde du elsket, som viser seg å heller bry seg mer om seg selv når det kommer til sist. Det er mange som sier at med motgang finner du virkelig ut hvem som er dine venner, for meg ser det ut til å være motsatt. I mai fikk jeg også en mail om spørsmål om jeg ville være produkttester og blogger for Runner's World - en fantastisk mulighet, og en sjanse til å jobbe mot drømmen. I høst fikk jeg også kontakt med University of Portland, som også gir meg en god sjanse til å jobbe mot drømmen om en jobb med løping og markedsføring. Så når alt kommer til alt, så skal man vel ikke klage. Selv om livet har sine tøffe sider, og kroppen ikke alltid lar deg gjøre det du vil, så er jeg i bedre form enn før, og har sjansen til å ta steget opp til det virkelig store nivået. Det er ikke mange som får denne sjansen, og det er nå jeg må vise at jeg er villig til å gjøre alt jeg kan for å gripe denne sjansen med fingre, negler, tenner, og bein, for å gjøre alt i min makt for å utnytte denne muligheten. Dette blir året hvor jeg går fra nasjonalt til internasjonalt nivå, og hvor jeg begynner å nærme meg de virkelig store.