2012 - året jeg kom tilbake

2012 startet med rehab etter akillesoperasjon nr. 2. Det tok imidlertid et helt år før jeg ble 100% kvitt betennelsen. 2012 har vært en evig balansegang mellom forskjellige treningsmetoder, og prøve og feile når det kommer til akillesbetennelsen. Men jeg føler meg langt klokere og smartere nå enn jeg har vært noen gang før. I det siste har jeg trent utrolig bra, fokusert på terskeltrening, og jeg venter en god sessong når jeg starter å slippe opp litt. Man lærer at noen ting fungerer, mens andre ting fungerer ikke. Man lærer hva som betyr mye, og hva man egentlig ikke bryr seg så alt for mye om. Man lærer hvem som er ens virkelige venner, og hvem man egentlig ikke trenger. I det lange løp er det det at man har noen få som man har nær som har mest å si. Noen som man kan stole på og som aldri dolker deg i ryggen. Noen som sier sannheten, og som sier det de mener i stedet for å snike seg bak ryggen på en. 2013 ser ut til å bli et godt år. Jeg er ett år eldre, og langt klokere, har langt mer rutine, langt bedre trent - både sosialt og fysisk.